Lev bedre med din blodtype
BLODTYPEDIETTEN
Har du noen gang lurt på hvorfor folk i samme familie, som spiser det samme,
får forskjellig vekt og har forskjellig mottakelighet for sykdommer?
Dette var det som satte i gang forskning hos dr Peter J. D'Adamo i Cennecticut, U.S.A. Han har foretatt grunnleggende arbeid med forskjellige sykdommer, inkludert brystkreft og AIDS.
Dr philos Dag Viljen Poleszynski fra Tromsø, som er ernæringsfysiolog, hørte første gang om Dr Peter J. D'Adamo på en kongress i Sveits. Dette var helt ny tenkning. Selv har Dr D'Adamo blodtype A og Polezynski blodtype 0. Polezynski forteller at han har vokst opp med det samme kostholdet som vi andre her i landet, med mye melk og hvetemel.
Helseproblemene hans bestod i at han ble lett forkjølet, og hadde en ganske sterk trang til fysisk trening. Han gikk over til blodtypedietten gradvis, og kroppen fungerte meget bra. Siden han ikke er tykk fra før, ble det bare en mindre vektreduksjon med dietten.
Blodtype O er den eldste, og ifølge dr Peter D'Adamo, jegertypen,
som levde på kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og røtter/planter.
Blodtype A kom deretter, og dette er jordbrukeren, som lever på grønnsaker,
frukt og planter.
Blodtype B er nomaden, han vandret over store områder, og kunne livnære
seg på forskjellige vekster, samt en del kjøtt, spesielt lam.
Til slutt kom AB, som er den aller yngste blodtypen, og derfor best tilpasset
vårt moderne kosthold, inkludert melk.
Hvordan han fant den manglende blodtypeforbindelsen:
Han la merke til at til tross for at mange pasienter fikk godt resultat på strengt vegetariske dietter med lavt fettinnhold, så det ut til at et visst antall pasienter ikke ble bedre, og noen ble faktisk dårligere.
"Som den innsiktsfulle og oppmerksomme personen min far var", (han begynte forskningen), forestilte han seg at det måtte finnes ett eller annet slags mønster som han kunne bruke for å forklare forskjellene i pasientenes ernæringsbehov.
Han resonnerte som så, at siden blodet var den grunnleggende kilden til ernæring av cellene i kroppen, kunne kanskje noen sider ved blodet hjelpe til med å identifisere disse forskjellene.
Han begynte derfor å teste denne hypotesen ved å kartleggge blodtyper hos sine pasienter og observere deres reaksjoner i forhold til foreskjellige typer mat.